torsdag 6. mai 2010

Dykking på Kuredu Maldivene

9. november 2009 satte jeg meg på flyet og fløy via Gardermoen, Stockholm og Doha (Qatar) til Male på Maldivene. Der kom vi 29 dykkere (tur arrangert gjennom Havsport i Trondheim) fra Norge til kuling og skikkelig styrtregn i 30 varmegrader. Været var så dårlig at vi ikke kunne fly med sjøfly til øya Kuredu på Lhaviyaniatollen. Dermed måtte vi ha en ekstra overnatting i Male. Det gjorde ingenting. Så fikk vi sett litt av livet der. Etter en del forsinkelser dagen etter kom vi omsider til Kuredu. Artig å fly sjøfly for første gang. Der satt flykapteinen og copiloten i shorts og barbeint og styrte flyet. Sikkerhetsgjennomgangen var enkel: ”Se i brosjyren”. Det var nydelig utsikt når vi fløy over korallrevene. Fra flyet kunne vi se store rokker svømme i grupper på to – tre individer over den lyse sandbunnen. Korallene så vi som mørkere formasjoner og utenfor var det mørkeblå havet.

Maldivene ligger sørvest for India og består av ca 1200 øyer, hvor bare omtrent 200 er befolket. Turistene bor på egne øyer. Dermed har man mer kontroll på turistene, og unngår sammenblanding mellom lokale og turister. Dette har de gjort for å unngå kulturelle konflikter.

Man sier at Maldivene egner seg kun for dykkere og romantikere. Jeg vil tilføye ”og folk som kan ligge time ut og time inn og sole seg, og være fornøyd med det og ikke noe annet”. Man drar ikke på denne type ferie for å gå i fjellet, gå på museum, dra rundt å se seg om, for å studere lokalbefolkningen eller lignende. Man bor på en turist øy. Hele øya (Kuredu) består av hvit korallsand som det er utrolig behagelig å gå på (blant annet fordi de har folk som går ut tidlig om morgenen og raker bort bladverk fra treene, og hardkoraller og lignende fra havet). Det er flatt. Toppen to meter over havet. Det vokser palmer og enkelte andre buskvekster der. Du går rundt øya på en times tid. Det er utrolig rolig og fredlig der. Ikke noe trafikk og stress. Bare kos.

Øyene er altså som skapt for dykkere, romantikere og soltilbedere. Under havets overflate skjuler det seg en fantastisk flott undervannsverden. Over vann er det kritthvit sand, palmer, rolige bølgeskvulp, blå himmel og masse sol. Tenk en natt på stranden – stjernene over himmelen – en/ei du er glad i på siden – bølgene skvulper like ved – ro og fred.

Vi bodde i bungalower hvor de i hvert fall kunne stue inn tre personer om de ville. Toalett og dusj var under åpen himmel (men murt inne bak høye vegger, slik at privatlivets fred var sikret). Rommene hadde god aircondition og servicen var veldig god (over alt). Maten spiste vi på en stor hotellrestaurant. Veldig god – lite lokalt – hadde mer et kontinentalt preg (engelsk, fransk, italiensk), men det var innslag av asiatisk. Spiste også mat på andre restauranter på øya. Til tider på året kan det være lurt å ha med myggmelk, da myggen kan være ganske plagsom om kvelden. Selv merket jeg ikke noe til det (selv om jeg i Norge ofte er et yndet offer for myggens herjinger).

Dykkingen var utrolig flott ved Kuredu. Paradis for en dykker. De var veldig profesjonelle på dykkesenteret (http://www.prodivers.com/ Kuredu-Island-Resort.aspx), og guiden vi hadde (Abdulla Mueen) var veldig dyktig. Dykkingen ble som regel arrangert som to dykk mellom frokost og lunsj som man spiste ved restauranter på øya. Senere på dagen kunne man melde seg på ettermiddagsdykk og/eller nattdykk. Et par dager dro vi på dagsturer med tre dykk. Flotte turer. En av dem til en annen atoll (Noonatollen). En tur som absolutt kan anbefales.

Det var kanskje litt dårligere sikt enn jeg hadde forventet etter dykking i Rødehavet og ved Thailand, men veldig bra i forhold til Norge. De sa at det er best sikt i mars-april, mens vi som sagt var der i november. Vi fikk sett havskilpadder, haier og store mantarokker, og utrolig masse flotte småfisker og nydelige koraller. Som jeg har sagt mang en gang før – det må bare oppleves.



Havskilpaddene så vi i hopetall ved dykkeplassen ”Caves” også kalt ”turtle airport” eller ”turtle station”. De lå inne i hyller i korallveggen og lot oss fotografere dem. Noen ganger steg de til overflaten for å hente luft. Utrolig grasiøse i vannet.










Vi så haier på flere av dykkene. Spesielt kan ”Kuredu Express” anbefales for å se hai, men også flere andre plasser var det tilnærmet haigaranti på. En liten utfordring var at haien ofte trivdes der det var en del strøm. Guiden var flink til å lede oss i strømmen. Ofte holdt vi oss fast i noe i bunnen og så på haiene som svømte rundt oss. Viktig å passe på luftforbruket erfarte jeg. Fikk sett whitetip reef shark, blacktip reef shark, grey reef shark, silvertip shark og guitar shark. Fantastisk flott å se hvor elegant de beveger seg i vannet. Mange gode anledninger for undervannsfotografering av disse byr seg ved disse dykkene.

Vi så noen mantarokker da vi var der, men høysesongen for manta er i februar ble vi fortalt. ”Manta station” er en av de plassene hvor en er mer eller mindre garantert å få se manta. Her kommer den inn mot toppen av en korall for å bli renset av pussefisker. Lytt til guiden og følg hans instrukser, ellers vil en ofte skremme vekk mantaen. En dag vi var ute med båten så vi en manta som svømte rundt i overflaten. Vi hev oss uti og fikk snorklet med den ene stund. Flott opplevelse.

For mer ”akvariedykking” for å se utallige flotte koraller og fargerike fisker anbefales dykkeplassene ”Aquarium” og ”Anemone Thila”.

Vel – det skulle være en kort oppsummering av dykking på Kuredu Maldivene. Vil til sist si at de forskjellige atollene kan by på forskjellig dykking. Er du ute etter hvalhai kan det være andre atoller som passer bedre.

Uansett – lykke til med dykkingen.

Geir












Ingen kommentarer: