onsdag 12. november 2008

Delicious

Denne gang har jeg fått oppgaven ”Skrive et innlegg i bloggen din om delicious der du prøver å argumentere i favør av tjenesten overfor dine lesere”. Prinsipielt er jeg ikke helt fornøyd med ordlyden i denne oppgaven, fordi deltakerne ikke nødvendigvis skal skrive om hva de mener om delicious, men ”argumentere i favør av tjenesten”.

Hva er så delicious? Dersom du går til nettsiden http://delicious.com, vil du komme til internettsiden det er snakk om. Viktige begreper på denne siden er ”bookmarks” og ”tags”. ”Bookmarks” er det vi på godt norsk dataspråk vil kalle for ”Favoritter”, og ”tags” er merkelappen vi setter på de forskjellige favorittene. En av mine favoritter/bookmarks kan for eksempel være VG sine nettsider. Denne favoritten vil jeg for eksempel merke/tagge ”Nyheter”. Favoritten/bookmark ”dagbladet.no” vil falle under samme merkelapp/tag (altså ”Nyheter”), mens favoritten/bookmark ”dykking.no” vil falle under merkelappen/taggen ”Dykking” sammen med favoritten/bookmark ”bododykkersenter.no” På denne måten samler man flere bookmarks av samme kategori under en tag.

Etter å ha meldt seg inn på delicious sine sider (gratis), kan man legge ut sine favoritter/bookmarks fra egen nettleser, og/eller lage seg nye bookmarks direkte fra internett. Ved å samle bookmarks under forskjellige tagger, kan man lett holde oversikt over bookmarksene. Hvis jeg ikke ønsker at en bookmark skal vises for andre (for eksempel til nettbanken min) kan jeg velge det, og det vil kun være jeg som ser den.

Men det er ikke derfor delicious er så bra. Den store fordelen er at du og alle andre som er medlem kan gjøre deres bookmarks synlig for andre (i beste web 2.0 ånd). Dermed kan jeg for eksempel søke på ”dykking” og få opp ikke bare egne bookmarks, men også andre sine, og dermed få mange gode tips om dykkersider på internett som jeg ellers ikke ville ha visst om. Jeg vil også kunne klikke meg inn på en annen bruker som har bookmarks om dykking, og se hva slags andre bookmarks og tagger han har. Det er en viss sjanse for at vi deler felles interesser, og at jeg ved å se hans/hennes bookmarks og tagger kan bli tipset om ytterligere interessante nettsider.

Det kan være interessant å sammenligne søk på delicious og søk på for eksempel google. Jeg søkte på ordet ”Matematikk” på begge to og er ganske fornøyd med svarene jeg fikk. De var nesten identiske med sider som ”matematikk.org”, ”matematikk.net”, ”skolenettet.no” osv. Jeg gjorde et nytt søk. Denne gangen med ordet ”LMS” (tenkte da på learning management system, eller læringsplattform på godt norsk). Google hadde følgende fem treff først: landsforbundet mot stoffmisbruk, Læringsplattform – Wikipedia, ITU-LMS som pedagogisk verktøy, Lærings og mestringssenteret (LMS) og LMS the university of Melbourne. Det vil si to direkte treff (wikipedia og ITU) i forhold til det jeg var ute etter, en litt på siden (Melbourne) og to skivebom. På delicious ga søket følgende fem første treff (utenom mine egne og de til andre som går på mitt kurs): Moodle, Haiku, Sakai, Docebo og LearnHub. De fire første oppfattet jeg som å være forskjellige LMS programmer på lik linje med de norske ”fronter” og ”it’s learing”. Den siste siden oppfattet jeg som å være en felles side for noen amerikanske utdanningsinstitusjoner.

Jeg har brukt delicious for lite til å trekke noen bastante konklusjoner om søkverktøyet deres, men det kan virke som at google ”skyter bredere” og får en del ”feiltreff”, men også noen treff som kan være bedre. Jeg fikk forklaringen på begrepet "LMS" på ett av treffene i googlesøket. I delicious traff jeg rett på ulike LMS aktører og således var det et bedre søk, men jeg fikk ikke umiddelbart et treff som fortalte meg hva LMS er. En må altså være bevisst på hva en søker etter når en skal velge om en vil søke med google eller tilsvarende søkemotorer, eller om en vil søke med delicious. På google og lignende søker en direkte på sider om temaet, på delicious søker en på bookmarks til temaet.

Til sist vil jeg nevn en annen fordel med å bruke delicious: at jeg ikke lenger er avhengig av pc’en min for å bruke mine favoritter/bookmarks. Nå har jeg dem på nettet, og kan nå dem fra hvilken som helst datamaskin som ligger på internett.

Geir

søndag 9. november 2008

RSS i praksis

Hvordan fungerer RSS i praksis? Jeg har prøvd RSS i praksis over en lengre og kortere periode. Med det mener jeg at jeg i fronter har hatt RSS i over ett år, mens på nettleseren min har jeg bare hatt det i et par uker. Til å begynne med (i fronter) synes jeg det var spennende og fulgte litt med på nyhetene som kom. Det var veldig greit å bli oppdatert på ting jeg var opptatt av. Etter en tid mistet jeg interessen for ”dette nye”, og ville ikke prioritere tid på å lese nyheter når jeg var inne i fronter. For meg er fronter en arbeidsplass, og da foretrekker jeg å arbeide der, og ikke sitte og følge med på nyhetene der. Jeg oppdaget også at jeg fortsatte å gå inn på de forskjellige avisenes nettsider fra nettleseren min.

RSS fikk en liten ny renessanse hos meg da jeg begynte å bruke det i nettleseren min nylig. Fortsatt la jeg lenker mot diverse nettaviser, men nå brukte jeg RSS kanalene mer fordi jeg hadde flyttet dem fra en arbeidsplass (fronter) til nettleseren som jeg oftere bruker til fritidssysler som å lese aviser, surfe på nett og lignende. Selvfølgelig kan jeg også legge ut RSS’er mot sider som er aktuelle i jobbsammenheng, men med det arbeidet jeg holdt på med i fronter var det ikke små mange aktuelle.

Jeg har oppdaget at det er mange nettsider som ikke støtter RSS teknologien. Flere av de sidene jeg skulle ønske at hadde dette har det ikke, og jeg får ikke knyttet meg mot sider som etter mitt syn burde ha hatt dette. Kunne også ha tenkt meg at nettavisene var mer spesifikke i RSS’ene sine. At de ikke bare gikk mot hovedsiden, eller sportssiden men at de var så spesifikk at de for eksempel bare gikk inn på musikkanmeldelser, fotballsidene eller lignende. Det kommer vel med tiden.

Legger også merke til at det er bedre å ha RSS opp mot sider som ikke oppdateres så ofte. Nettavisene oppdateres så ofte at en vil uansett finne endringer om en går inn på dem, men en blogg eller bookmarkingside oppdateres ikke så ofte, og da kommer RSS teknologien mer til sin rett.

Det er som med mye annet: en må lære seg å bruke det på den rette måten.

søndag 2. november 2008

Om RSS

La oss si at jeg ønsker å holde meg oppdatert på sportsnyhetene i VG og Dagbladet, på siste informasjon som er lagt ut på www.viking-fk.no, på bloggene til 7 forskjellige kollegaer av meg og siste oppdatering på hjemmesiden til 5 større organisasjoner jeg er opptatt av. Det kan ta mye tid å måtte klikke seg inn på alle disse sidene for å se om det har kommet noen nyheter som kan interessere meg hver dag. Da er det kjekt med RSS.

RSS (Really Simple Syndication) er en ny teknikk som gjør det enklere for oss å følge med når det skjer endringer i nettsider (aviser, blogger eller lignende) som vi ønsker å følge med på. Istedenfor at jeg må klikke meg rundt til disse sidene, kommer det opp i min nettleser når det har skjedd endringer på dem, og ved et enkelt klikk kan jeg gå til den siden det er endringer på. Dette forutsetter at nettsiden det er snakk om har opprettet en RSS kanal som jeg kan knytte meg til. Det ser jeg at den har dersom den har et av følgende symbol eller eller , og/eller ved at tilsvarende symbol blir aktivert i min nettleser.

Dette åpner for en mye mer effektiv bruk av internett. Istedenfor å kaste bort tid på å klikke rundt på sider som ikke inneholder ny informasjon, kan man fokusere på sidene med ny informasjon. Ved å ”tagge” de forskjellige RSS-kanalene kan man lett organisere dem i nettleseren. Dermed kan man systematisere etter temaer som jobb, hobby, reise, blogger osv. og det blir mye enklere finne fram blant RSS-kanalene.

Anbefaler denne snutten fra YouTube dersom du ønsker en annen forklaring på hva RSS er for noe:
http://www.youtube.com/watch?v=0klgLsSxGsU

Mvh Geir