Dykking på Kuredu Maldivene

9. november 2009 satte jeg meg på flyet og fløy via Gardermoen, Stockholm og Doha (Qatar) til Male på Maldivene. Der kom vi 29 dykkere (tur arrangert gjennom Havsport i Trondheim) fra Norge til kuling og skikkelig styrtregn i 30 varmegrader. Været var så dårlig at vi ikke kunne fly med sjøfly til øya Kuredu på Lhaviyaniatollen. Dermed måtte vi ha en ekstra overnatting i Male. Det gjorde ingenting. Så fikk vi sett litt av livet der. Etter en del forsinkelser dagen etter kom vi omsider til Kuredu. Artig å fly sjøfly for første gang. Der satt flykapteinen og copiloten i shorts og barbeint og styrte flyet. Sikkerhetsgjennomgangen var enkel: ”Se i brosjyren”. Det var nydelig utsikt når vi fløy over korallrevene. Fra flyet kunne vi se store rokker svømme i grupper på to – tre individer over den lyse sandbunnen. Korallene så vi som mørkere formasjoner og utenfor var det mørkeblå havet.

Maldivene ligger sørvest for India og består av ca 1200 øyer, hvor bare omtrent 200 er befolket. Turistene bor på egne øyer. Dermed har man mer kontroll på turistene, og unngår sammenblanding mellom lokale og turister. Dette har de gjort for å unngå kulturelle konflikter.

Man sier at Maldivene egner seg kun for dykkere og romantikere. Jeg vil tilføye ”og folk som kan ligge time ut og time inn og sole seg, og være fornøyd med det og ikke noe annet”. Man drar ikke på denne type ferie for å gå i fjellet, gå på museum, dra rundt å se seg om, for å studere lokalbefolkningen eller lignende. Man bor på en turist øy. Hele øya (Kuredu) består av hvit korallsand som det er utrolig behagelig å gå på (blant annet fordi de har folk som går ut tidlig om morgenen og raker bort bladverk fra treene, og hardkoraller og lignende fra havet). Det er flatt. Toppen to meter over havet. Det vokser palmer og enkelte andre buskvekster der. Du går rundt øya på en times tid. Det er utrolig rolig og fredlig der. Ikke noe trafikk og stress. Bare kos.

Øyene er altså som skapt for dykkere, romantikere og soltilbedere. Under havets overflate skjuler det seg en fantastisk flott undervannsverden. Over vann er det kritthvit sand, palmer, rolige bølgeskvulp, blå himmel og masse sol. Tenk en natt på stranden – stjernene over himmelen – en/ei du er glad i på siden – bølgene skvulper like ved – ro og fred.

Vi bodde i bungalower hvor de i hvert fall kunne stue inn tre personer om de ville. Toalett og dusj var under åpen himmel (men murt inne bak høye vegger, slik at privatlivets fred var sikret). Rommene hadde god aircondition og servicen var veldig god (over alt). Maten spiste vi på en stor hotellrestaurant. Veldig god – lite lokalt – hadde mer et kontinentalt preg (engelsk, fransk, italiensk), men det var innslag av asiatisk. Spiste også mat på andre restauranter på øya. Til tider på året kan det være lurt å ha med myggmelk, da myggen kan være ganske plagsom om kvelden. Selv merket jeg ikke noe til det (selv om jeg i Norge ofte er et yndet offer for myggens herjinger).

Dykkingen var utrolig flott ved Kuredu. Paradis for en dykker. De var veldig profesjonelle på dykkesenteret (http://www.prodivers.com/ Kuredu-Island-Resort.aspx), og guiden vi hadde (Abdulla Mueen) var veldig dyktig. Dykkingen ble som regel arrangert som to dykk mellom frokost og lunsj som man spiste ved restauranter på øya. Senere på dagen kunne man melde seg på ettermiddagsdykk og/eller nattdykk. Et par dager dro vi på dagsturer med tre dykk. Flotte turer. En av dem til en annen atoll (Noonatollen). En tur som absolutt kan anbefales.

Det var kanskje litt dårligere sikt enn jeg hadde forventet etter dykking i Rødehavet og ved Thailand, men veldig bra i forhold til Norge. De sa at det er best sikt i mars-april, mens vi som sagt var der i november. Vi fikk sett havskilpadder, haier og store mantarokker, og utrolig masse flotte småfisker og nydelige koraller. Som jeg har sagt mang en gang før – det må bare oppleves.

Havskilpaddene så vi i hopetall ved dykkeplassen ”Caves” også kalt ”turtle airport” eller ”turtle station”. De lå inne i hyller i korallveggen og lot oss fotografere dem. Noen ganger steg de til overflaten for å hente luft. Utrolig grasiøse i vannet.

Vi så haier på flere av dykkene. Spesielt kan ”Kuredu Express” anbefales for å se hai, men også flere andre plasser var det tilnærmet haigaranti på. En liten utfordring var at haien ofte trivdes der det var en del strøm. Guiden var flink til å lede oss i strømmen. Ofte holdt vi oss fast i noe i bunnen og så på haiene som svømte rundt oss. Viktig å passe på luftforbruket erfarte jeg. Fikk sett whitetip reef shark, blacktip reef shark, grey reef shark, silvertip shark og guitar shark. Fantastisk flott å se hvor elegant de beveger seg i vannet. Mange gode anledninger for undervannsfotografering av disse byr seg ved disse dykkene.

Vi så noen mantarokker da vi var der, men høysesongen for manta er i februar ble vi fortalt. ”Manta station” er en av de plassene hvor en er mer eller mindre garantert å få se manta. Her kommer den inn mot toppen av en korall for å bli renset av pussefisker. Lytt til guiden og følg hans instrukser, ellers vil en ofte skremme vekk mantaen. En dag vi var ute med båten så vi en manta som svømte rundt i overflaten. Vi hev oss uti og fikk snorklet med den ene stund. Flott opplevelse.

For mer ”akvariedykking” for å se utallige flotte koraller og fargerike fisker anbefales dykkeplassene ”Aquarium” og ”Anemone Thila”.

Vel – det skulle være en kort oppsummering av dykking på Kuredu Maldivene. Vil til sist si at de forskjellige atollene kan by på forskjellig dykking. Er du ute etter hvalhai kan det være andre atoller som passer bedre.

Uansett – lykke til med dykkingen.

Geir

Dykking i Thailand

Påsken 2008 var jeg i Thailand og dykket. Blant annet dro vi på liveaboard til Similan Islands. Der hadde jeg et dykk som jeg bare må fortelle om. Det var det første dykket hvor jeg traff en mantarokke.

En mantarokke er en rokke/skate som er enormt stor. Den kan bli opp til fire meter i ”vingespenn”, og er utrolig grasiøs der den flyr/svømmer gjennom vannet.

Her er det jeg skrev i journalen etter dykket:

Juhuu!! Dette ble det mest spesielle, og det flotteste dykket jeg noen gang har hatt. Det begynte med at vi så en enorm mantarokke hoppe en meter over havets overflate. Et utrolig syn å se hele den store fisken sveve i luften før den landet på ryggen. Vi var allerede i ferd med å kle oss, og nå fikk vi fart på oss. Guiden ropte ”dive, dive, dive” og hev seg uti. Vi andre kom etter så raskt vi kunne.

Da jeg hadde hoppet uti fant jeg plutselig en t-skjorte som fløt i vannet ved siden av meg. Jeg puttet den i en lomme på vesten.

Akkurat i det jeg skulle synke ned under overflaten hørte jeg et skarpt smell. Det var manometerslangen min som hadde eksploderte bak ved 1. trinnet. Det gjorde at jeg ikke kunne se hvor mye luft jeg hadde igjen på dykkerflasken, og det bør man nesten vite når man dykker.

De andre gikk ned, mens jeg viftet til båten at jeg ikke var OK og svømte mot den. Ombord i båten forstod de raskt situasjonen, og jeg fikk byttet vesten over til en ny dykkerflaske med et annet ventilsett.

Da jeg hoppet uti igjen, fulgte jeg en annen gruppe dykkere i den retningen de svømte - ganske målbevisst virket det som.

Da det hadde gått fem til ti minutter slo jeg tanken fra meg om at jeg endelig skulle få dykke med en manta, og begynte å se etter noen av alle de andre flotte motivene som hele tiden var rundt meg.

Plutselig la jeg merke til at noen av dykkerne foran meg satte opp farten og svømte det de kunne. Det kunne bare bety en ting, og jeg svømte etter dem, og så så jeg skyggen av en kjempestor fisk som kom svevende mot meg. Øyeblikk senere hadde jeg den på kloss hold. Med et vingespenn på tre fire meter svømte/fløy den i sirkler foran oss: litt vekk fra oss, så tilbake mot oss. Små rensefisker fra revet svømte opp til den og renset skinnet dens. Den hadde utrolig grasiøse bevegelser, og jeg tok sikkert femti til hundre bilder av den fra forskjellige vinkler i løpet av omtrent 35 minutter.

I settingen med fargerike stimer av småfisk, fargerike og formrike koraller, dykkere, klart vann og sol ble dette en sterk opplevelse jeg kommer til å leve lenge på. Jeg var i (dykker)himmelen. Skulle ønske at flere kunne få oppleve det samme.

PS: T-skjorta viste seg å tilhøre nederlenderen Johan som var i samme båt som meg. Han ble glad for å få den tilbake. Den hadde hengt seg fast i noe utstyr i alt kaoset da vi hoppet i havet ved begynnelsen av dykket.

Delicious

Denne gang har jeg fått oppgaven ”Skrive et innlegg i bloggen din om delicious der du prøver å argumentere i favør av tjenesten overfor dine lesere”. Prinsipielt er jeg ikke helt fornøyd med ordlyden i denne oppgaven, fordi deltakerne ikke nødvendigvis skal skrive om hva de mener om delicious, men ”argumentere i favør av tjenesten”.

Hva er så delicious? Dersom du går til nettsiden http://delicious.com, vil du komme til internettsiden det er snakk om. Viktige begreper på denne siden er ”bookmarks” og ”tags”. ”Bookmarks” er det vi på godt norsk dataspråk vil kalle for ”Favoritter”, og ”tags” er merkelappen vi setter på de forskjellige favorittene. En av mine favoritter/bookmarks kan for eksempel være VG sine nettsider. Denne favoritten vil jeg for eksempel merke/tagge ”Nyheter”. Favoritten/bookmark ”dagbladet.no” vil falle under samme merkelapp/tag (altså ”Nyheter”), mens favoritten/bookmark ”dykking.no” vil falle under merkelappen/taggen ”Dykking” sammen med favoritten/bookmark ”bododykkersenter.no” På denne måten samler man flere bookmarks av samme kategori under en tag.

Etter å ha meldt seg inn på delicious sine sider (gratis), kan man legge ut sine favoritter/bookmarks fra egen nettleser, og/eller lage seg nye bookmarks direkte fra internett. Ved å samle bookmarks under forskjellige tagger, kan man lett holde oversikt over bookmarksene. Hvis jeg ikke ønsker at en bookmark skal vises for andre (for eksempel til nettbanken min) kan jeg velge det, og det vil kun være jeg som ser den.

Men det er ikke derfor delicious er så bra. Den store fordelen er at du og alle andre som er medlem kan gjøre deres bookmarks synlig for andre (i beste web 2.0 ånd). Dermed kan jeg for eksempel søke på ”dykking” og få opp ikke bare egne bookmarks, men også andre sine, og dermed få mange gode tips om dykkersider på internett som jeg ellers ikke ville ha visst om. Jeg vil også kunne klikke meg inn på en annen bruker som har bookmarks om dykking, og se hva slags andre bookmarks og tagger han har. Det er en viss sjanse for at vi deler felles interesser, og at jeg ved å se hans/hennes bookmarks og tagger kan bli tipset om ytterligere interessante nettsider.

Det kan være interessant å sammenligne søk på delicious og søk på for eksempel google. Jeg søkte på ordet ”Matematikk” på begge to og er ganske fornøyd med svarene jeg fikk. De var nesten identiske med sider som ”matematikk.org”, ”matematikk.net”, ”skolenettet.no” osv. Jeg gjorde et nytt søk. Denne gangen med ordet ”LMS” (tenkte da på learning management system, eller læringsplattform på godt norsk). Google hadde følgende fem treff først: landsforbundet mot stoffmisbruk, Læringsplattform – Wikipedia, ITU-LMS som pedagogisk verktøy, Lærings og mestringssenteret (LMS) og LMS the university of Melbourne. Det vil si to direkte treff (wikipedia og ITU) i forhold til det jeg var ute etter, en litt på siden (Melbourne) og to skivebom. På delicious ga søket følgende fem første treff (utenom mine egne og de til andre som går på mitt kurs): Moodle, Haiku, Sakai, Docebo og LearnHub. De fire første oppfattet jeg som å være forskjellige LMS programmer på lik linje med de norske ”fronter” og ”it’s learing”. Den siste siden oppfattet jeg som å være en felles side for noen amerikanske utdanningsinstitusjoner.

Jeg har brukt delicious for lite til å trekke noen bastante konklusjoner om søkverktøyet deres, men det kan virke som at google ”skyter bredere” og får en del ”feiltreff”, men også noen treff som kan være bedre. Jeg fikk forklaringen på begrepet "LMS" på ett av treffene i googlesøket. I delicious traff jeg rett på ulike LMS aktører og således var det et bedre søk, men jeg fikk ikke umiddelbart et treff som fortalte meg hva LMS er. En må altså være bevisst på hva en søker etter når en skal velge om en vil søke med google eller tilsvarende søkemotorer, eller om en vil søke med delicious. På google og lignende søker en direkte på sider om temaet, på delicious søker en på bookmarks til temaet.

Til sist vil jeg nevn en annen fordel med å bruke delicious: at jeg ikke lenger er avhengig av pc’en min for å bruke mine favoritter/bookmarks. Nå har jeg dem på nettet, og kan nå dem fra hvilken som helst datamaskin som ligger på internett.

Geir

RSS i praksis

Hvordan fungerer RSS i praksis? Jeg har prøvd RSS i praksis over en lengre og kortere periode. Med det mener jeg at jeg i fronter har hatt RSS i over ett år, mens på nettleseren min har jeg bare hatt det i et par uker. Til å begynne med (i fronter) synes jeg det var spennende og fulgte litt med på nyhetene som kom. Det var veldig greit å bli oppdatert på ting jeg var opptatt av. Etter en tid mistet jeg interessen for ”dette nye”, og ville ikke prioritere tid på å lese nyheter når jeg var inne i fronter. For meg er fronter en arbeidsplass, og da foretrekker jeg å arbeide der, og ikke sitte og følge med på nyhetene der. Jeg oppdaget også at jeg fortsatte å gå inn på de forskjellige avisenes nettsider fra nettleseren min.

RSS fikk en liten ny renessanse hos meg da jeg begynte å bruke det i nettleseren min nylig. Fortsatt la jeg lenker mot diverse nettaviser, men nå brukte jeg RSS kanalene mer fordi jeg hadde flyttet dem fra en arbeidsplass (fronter) til nettleseren som jeg oftere bruker til fritidssysler som å lese aviser, surfe på nett og lignende. Selvfølgelig kan jeg også legge ut RSS’er mot sider som er aktuelle i jobbsammenheng, men med det arbeidet jeg holdt på med i fronter var det ikke små mange aktuelle.

Jeg har oppdaget at det er mange nettsider som ikke støtter RSS teknologien. Flere av de sidene jeg skulle ønske at hadde dette har det ikke, og jeg får ikke knyttet meg mot sider som etter mitt syn burde ha hatt dette. Kunne også ha tenkt meg at nettavisene var mer spesifikke i RSS’ene sine. At de ikke bare gikk mot hovedsiden, eller sportssiden men at de var så spesifikk at de for eksempel bare gikk inn på musikkanmeldelser, fotballsidene eller lignende. Det kommer vel med tiden.

Legger også merke til at det er bedre å ha RSS opp mot sider som ikke oppdateres så ofte. Nettavisene oppdateres så ofte at en vil uansett finne endringer om en går inn på dem, men en blogg eller bookmarkingside oppdateres ikke så ofte, og da kommer RSS teknologien mer til sin rett.

Det er som med mye annet: en må lære seg å bruke det på den rette måten.

Om RSS

La oss si at jeg ønsker å holde meg oppdatert på sportsnyhetene i VG og Dagbladet, på siste informasjon som er lagt ut på www.viking-fk.no, på bloggene til 7 forskjellige kollegaer av meg og siste oppdatering på hjemmesiden til 5 større organisasjoner jeg er opptatt av. Det kan ta mye tid å måtte klikke seg inn på alle disse sidene for å se om det har kommet noen nyheter som kan interessere meg hver dag. Da er det kjekt med RSS.

RSS (Really Simple Syndication) er en ny teknikk som gjør det enklere for oss å følge med når det skjer endringer i nettsider (aviser, blogger eller lignende) som vi ønsker å følge med på. Istedenfor at jeg må klikke meg rundt til disse sidene, kommer det opp i min nettleser når det har skjedd endringer på dem, og ved et enkelt klikk kan jeg gå til den siden det er endringer på. Dette forutsetter at nettsiden det er snakk om har opprettet en RSS kanal som jeg kan knytte meg til. Det ser jeg at den har dersom den har et av følgende symbol eller eller , og/eller ved at tilsvarende symbol blir aktivert i min nettleser.

Dette åpner for en mye mer effektiv bruk av internett. Istedenfor å kaste bort tid på å klikke rundt på sider som ikke inneholder ny informasjon, kan man fokusere på sidene med ny informasjon. Ved å ”tagge” de forskjellige RSS-kanalene kan man lett organisere dem i nettleseren. Dermed kan man systematisere etter temaer som jobb, hobby, reise, blogger osv. og det blir mye enklere finne fram blant RSS-kanalene.

Anbefaler denne snutten fra YouTube dersom du ønsker en annen forklaring på hva RSS er for noe:
http://www.youtube.com/watch?v=0klgLsSxGsU

Mvh Geir

Oppsummering modul 2

Som avsluttende blogg på modul 2 i kurset jeg tar ved høyskolen i Sør-Trøndelag er jeg bedt om å svare på noen spørsmål.

Var det nyttig å lage en egen test?

Testen ble laget i it’s learning og er bare synlig for de som er med på kurset jeg går. Det var nyttig å lage en egen test av flere grunner. Som tidligere nevnt har jeg ikke brukt test verktøyet for mye i egen undervisning, og dette var inspirerende for videre utforsking i Fronter med egne elever (og kanskje kolleger).

Det er også slik at når en jobber med noe, så lærer en mer. Slik er det også når en lager digitale tester.

Ved å lage denne testen i it’s learning (og ved at kurset tas i it’s learning) lærer jeg mer om denne læringsplattformen. Det er interessant å kjenne til andre plattformer enn Fronter. Det gir mulighet til å reflektere litt rundt de forskjellige testverktøyene og læringsplattformene generelt.

Fant du hjelp i lærestoffet?

Ja det gjorde jeg. Lærestoffet tok for seg digitale prøver generelt, hvordan lage gode tester og pedagogisk og kreativ bruk av digitale tester. Man tenker ofte at det er begrenset hva man kan teste ved digitale teste. Lærestoffet viste at man kan bruke digitale teste mye bredere enn mange tror, og en har mulighet til å teste mye mer enn bare ja – nei/enten – eller/rett – galt. Det hele avhenger i stor grad av hvordan man lager spørsmålene og hvordan man velger å gi tilbakemeldinger til prøvetakerne. Jeg har sett at digitale tester like gjerne kan brukes til underveisvurdering (vurdering for læring) som summativ vurdering. For meg er det veldig viktig, og det hadde jeg ikke tenkt godt nok gjennom tidligere.

Var det motiverende å lage noe som andre skulle se på?

Da vi lagde testen i it’s learning kunne de andre kursdeltakerne gå inn på testen vår og gjennomføre den. For meg var ikke det noen motivasjonsfaktor, men kun en realitet som jeg måtte forholde meg til. Om jeg ikke vil si det var motiverende, så synes jeg allikevel det var et positivt trekk fordi jeg fikk kommentarer på egen test, og jeg kunne selv kommentere andre tester og følge med på diskusjonene rundt testene.

Fikk du noen tilbakemeldinger på dine spørsmål?

I skrivende stund har jeg fått to – tre kommentarer. Her mener jeg det er en liten svakhet i undervisningsopplegget. For å bli ferdig med modul 2 måtte vi gjøre noen andres tester, og kommentere minst en av dem. Det vil si at jeg er avhengig av andres studieprogresjon for å bli ferdig med modulen som jeg egentlig kunne ha tenkt meg å bli ferdig med da jeg hadde avspasering tidligere i oktober. Tidsklemma…

Refleksjon rundt egen digital prøve laget i It's learning

Læringsplattformer som Fronter og It’s learning har egne prøveverktøy. Disse egner seg godt for å lage gode prøver. Som den del av det kurset jeg tar ved Høyskolen i Sør-Trøndelag skal jeg nå kommentere en test jeg har laget i It’s learning.

Jeg er veldig interessert i dykking, og har det som en av mine store hobbyer. Jeg fant ut at jeg like godt kunne lage en test som omhandlet dykking. Noen av spørsmålene var direkte vanskelige for deltakerne, men noe av poenget med testen var å gi litt informasjon og skape litt interesse rundt temaet.

Jeg bestemte meg tidlig for å prøve forskjellige typer spørsmålsverktøy i it’s learning. Jeg brukte åtte forskjellige typer på elleve spørsmål.

Mange har hørt om dykkersertifikat som PADI og CMAS. Derfor valgte jeg å la det første spørsmålet omhandle disse dykkersertifikatene og hvordan PADI etter hvert har tatt en dominerende rolle i sertifikatmarkedet i Norge de siste 15-20 årene. Deltakerne kunne velge svar fra ei liste. Alternativene var PADI, CMAS og UVS. UVS (undervannssertifikat) diktet jeg bare opp om en distraktør.

Spørsmål to var et enkelt enten/eller spørsmål som gikk på oppdriftsforskjell i saltvann og ferskvann. Mange har nok lagt merke til at de ligger litt tyngre i ferskvann når de bader.

Spørsmål tre omhandler viktig dykkerteori, og kunnskap som mange synes det er interessant å ha. Spørsmålet var: Hvorfor er det viktig at små barn ikke har for stor snorkel? Her lagde jeg en flervalgsoppgave, hvor ett av tre svar var rett. Jeg lagde med vilje to distraktører som egentlig er ganske usannsynlige, slik at deltakeren etter litt tankevirksomhet hadde fått med seg poenget. Faktisk var det grunnlag for litt læring!

It’s learning tilbyr en type spørsmål som de kaller ”flere valgs oppgaver”. Denne typen brukte jeg på spørsmål 4 hvor jeg spurte om hva som var fordeler med å ha en dykkerkamerat. Det er bare fordeler med å ha en dykkerkamerat, så jeg ga fem alternativer som alle var rett. Det ville ikke verktøyet gi meg mulighet til, så jeg måtte bare dikte opp et usannsynlig svar, slik at et av dem var feil. Feilsvaret ble da ” Meddykker kan kjøre bilen, så slipper du bensinutgiftene”

Jeg har veldig sansen for den type oppgaver hvor deltakeren skal dra bokser og sette dem i riktig rekkefølge. Det gir gode muligheter for å teste forståelse, å teste om deltakeren har sett sammenhengen mellom ting/detaljer/emner i lærestoffet. Det kan brukes i mange sammenhenger og fag. Jeg brukte denne type spørsmålsverktøy på både oppgave 5 og 6. De spurte etter standard prosedyrer inne dykking. Prosedyrer som er praktiske og som medfører sikkerhet.

Mange som ikke holder på med dykking tror det er farlig. Litt for å spille på dette, og litt fordi mange synes det er fascinerende lagde jeg spørsmål syv. Her spør jeg om alvorlige dykkersykdommer/tilstander, ved at deltakeren skulle koble bokser med navnet på sykdommer/tilstander mot bokser med beskrivelse av sykdommer/tilstander (hva sykdommen egentlig er for noe). De som tok denne prøven hadde sannsynligvis ingen forutsetninger for å svare på dette spørsmålet, men de fikk noe å tenke på/å undres over, og kanskje tenke ”nei dette vil jeg aldri holde på med”.

Derfor måtte jeg lage et spørsmål åtte (som jeg opprinnelig ikke hadde tenkt å lage) som forklarte hvor enkelt det var å unngå disse sykdommene/tilstandene. Ved normal dykking, etter tider og dybder som er oppgitt i tabeller, med en kontrollert oppstigning vil man ikke få dykkersykdommer så lenge man puster normalt hele tiden (viktig å ikke holde pusten). Dette lagde jeg som et enkelt enten/eller spørsmål hvor det ene alternativet var helt rett og det andre fullstendig galt. Tror de aller fleste intuitivt valgte rett på den oppgaven.

På spørsmål ni ville jeg prøve verktøyet ”fyll ut blank”. Det var ikke noe poeng for meg å lage noe vanskelig spørsmål, så jeg ga karakteristika på fjesing, kveite, hummer, blekksprut og snegle og så skulle deltakerne fylle inn rett dyr i det blanke feltet. Veldig greit at det ikke bare er ja/nei, men at deltakerne selv kan fylle ut med et ord hvor jeg har lagt inn fasiten på forhånd. Det eneste jeg skulle ønske meg var at jeg når jeg fylte ut fasiten på forhånd, så burde jeg kunne legge inn flere alternativer (slik som ved kortsvar). Noen ville kanskje være mer spesifikke en andre (for eksempel skrive latinsk navn mens andre skriver norskt navn eller lignende).

På spørsmål ti ville jeg legge inne et bilde. Her trøblet jeg, og i skrivende stund har jeg ikke fått det til å fungere. Hvis folk ikke ser bildet, har de ikke mye sjanse til å svare rett. Jeg spør ”Hva er dette?” og så skal det være bilde av en mantarokke. Ja, ja – de som leser dette vil i hvert fall få rett … Jeg lagde oppgaven som en kortsvarsoppgave med rett for både mantarokke, manta og rokke.

Spørsmål elleve var et spørsmål av typen ”klikk på rett plassering i bildet”. Her fungerte det å hente et kart over Salten og legge inn en ”markør” (som deltakerne ikke så) på Saltstraumen. Når deltakerne så skulle klikke på Saltstraumen ville ”markøren” sanse om de klikket på rett plass.

Veldig interessant å prøve prøveverktøyene til it’s learning. Mye bra der. Valgte ikke å ta med fritekstalternativet i prøven, for jeg har ikke tid til å rette en haug med prøver manuelt. Ser det som en stor fordel ved digitale prøver at de har alternativet ”automatisk retting”.