Denne gang har jeg fått oppgaven ”Skrive et innlegg i bloggen din om delicious der du prøver å argumentere i favør av tjenesten overfor dine lesere”. Prinsipielt er jeg ikke helt fornøyd med ordlyden i denne oppgaven, fordi deltakerne ikke nødvendigvis skal skrive om hva de mener om delicious, men ”argumentere i favør av tjenesten”.
Hva er så delicious? Dersom du går til nettsiden http://delicious.com, vil du komme til internettsiden det er snakk om. Viktige begreper på denne siden er ”bookmarks” og ”tags”. ”Bookmarks” er det vi på godt norsk dataspråk vil kalle for ”Favoritter”, og ”tags” er merkelappen vi setter på de forskjellige favorittene. En av mine favoritter/bookmarks kan for eksempel være VG sine nettsider. Denne favoritten vil jeg for eksempel merke/tagge ”Nyheter”. Favoritten/bookmark ”dagbladet.no” vil falle under samme merkelapp/tag (altså ”Nyheter”), mens favoritten/bookmark ”dykking.no” vil falle under merkelappen/taggen ”Dykking” sammen med favoritten/bookmark ”bododykkersenter.no” På denne måten samler man flere bookmarks av samme kategori under en tag.
Etter å ha meldt seg inn på delicious sine sider (gratis), kan man legge ut sine favoritter/bookmarks fra egen nettleser, og/eller lage seg nye bookmarks direkte fra internett. Ved å samle bookmarks under forskjellige tagger, kan man lett holde oversikt over bookmarksene. Hvis jeg ikke ønsker at en bookmark skal vises for andre (for eksempel til nettbanken min) kan jeg velge det, og det vil kun være jeg som ser den.
Men det er ikke derfor delicious er så bra. Den store fordelen er at du og alle andre som er medlem kan gjøre deres bookmarks synlig for andre (i beste web 2.0 ånd). Dermed kan jeg for eksempel søke på ”dykking” og få opp ikke bare egne bookmarks, men også andre sine, og dermed få mange gode tips om dykkersider på internett som jeg ellers ikke ville ha visst om. Jeg vil også kunne klikke meg inn på en annen bruker som har bookmarks om dykking, og se hva slags andre bookmarks og tagger han har. Det er en viss sjanse for at vi deler felles interesser, og at jeg ved å se hans/hennes bookmarks og tagger kan bli tipset om ytterligere interessante nettsider.
Det kan være interessant å sammenligne søk på delicious og søk på for eksempel google. Jeg søkte på ordet ”Matematikk” på begge to og er ganske fornøyd med svarene jeg fikk. De var nesten identiske med sider som ”matematikk.org”, ”matematikk.net”, ”skolenettet.no” osv. Jeg gjorde et nytt søk. Denne gangen med ordet ”LMS” (tenkte da på learning management system, eller læringsplattform på godt norsk). Google hadde følgende fem treff først: landsforbundet mot stoffmisbruk, Læringsplattform – Wikipedia, ITU-LMS som pedagogisk verktøy, Lærings og mestringssenteret (LMS) og LMS the university of Melbourne. Det vil si to direkte treff (wikipedia og ITU) i forhold til det jeg var ute etter, en litt på siden (Melbourne) og to skivebom. På delicious ga søket følgende fem første treff (utenom mine egne og de til andre som går på mitt kurs): Moodle, Haiku, Sakai, Docebo og LearnHub. De fire første oppfattet jeg som å være forskjellige LMS programmer på lik linje med de norske ”fronter” og ”it’s learing”. Den siste siden oppfattet jeg som å være en felles side for noen amerikanske utdanningsinstitusjoner.
Jeg har brukt delicious for lite til å trekke noen bastante konklusjoner om søkverktøyet deres, men det kan virke som at google ”skyter bredere” og får en del ”feiltreff”, men også noen treff som kan være bedre. Jeg fikk forklaringen på begrepet "LMS" på ett av treffene i googlesøket. I delicious traff jeg rett på ulike LMS aktører og således var det et bedre søk, men jeg fikk ikke umiddelbart et treff som fortalte meg hva LMS er. En må altså være bevisst på hva en søker etter når en skal velge om en vil søke med google eller tilsvarende søkemotorer, eller om en vil søke med delicious. På google og lignende søker en direkte på sider om temaet, på delicious søker en på bookmarks til temaet.
Til sist vil jeg nevn en annen fordel med å bruke delicious: at jeg ikke lenger er avhengig av pc’en min for å bruke mine favoritter/bookmarks. Nå har jeg dem på nettet, og kan nå dem fra hvilken som helst datamaskin som ligger på internett.
Geir
onsdag 12. november 2008
søndag 9. november 2008
RSS i praksis
Hvordan fungerer RSS i praksis? Jeg har prøvd RSS i praksis over en lengre og kortere periode. Med det mener jeg at jeg i fronter har hatt RSS i over ett år, mens på nettleseren min har jeg bare hatt det i et par uker. Til å begynne med (i fronter) synes jeg det var spennende og fulgte litt med på nyhetene som kom. Det var veldig greit å bli oppdatert på ting jeg var opptatt av. Etter en tid mistet jeg interessen for ”dette nye”, og ville ikke prioritere tid på å lese nyheter når jeg var inne i fronter. For meg er fronter en arbeidsplass, og da foretrekker jeg å arbeide der, og ikke sitte og følge med på nyhetene der. Jeg oppdaget også at jeg fortsatte å gå inn på de forskjellige avisenes nettsider fra nettleseren min.
RSS fikk en liten ny renessanse hos meg da jeg begynte å bruke det i nettleseren min nylig. Fortsatt la jeg lenker mot diverse nettaviser, men nå brukte jeg RSS kanalene mer fordi jeg hadde flyttet dem fra en arbeidsplass (fronter) til nettleseren som jeg oftere bruker til fritidssysler som å lese aviser, surfe på nett og lignende. Selvfølgelig kan jeg også legge ut RSS’er mot sider som er aktuelle i jobbsammenheng, men med det arbeidet jeg holdt på med i fronter var det ikke små mange aktuelle.
Jeg har oppdaget at det er mange nettsider som ikke støtter RSS teknologien. Flere av de sidene jeg skulle ønske at hadde dette har det ikke, og jeg får ikke knyttet meg mot sider som etter mitt syn burde ha hatt dette. Kunne også ha tenkt meg at nettavisene var mer spesifikke i RSS’ene sine. At de ikke bare gikk mot hovedsiden, eller sportssiden men at de var så spesifikk at de for eksempel bare gikk inn på musikkanmeldelser, fotballsidene eller lignende. Det kommer vel med tiden.
Legger også merke til at det er bedre å ha RSS opp mot sider som ikke oppdateres så ofte. Nettavisene oppdateres så ofte at en vil uansett finne endringer om en går inn på dem, men en blogg eller bookmarkingside oppdateres ikke så ofte, og da kommer RSS teknologien mer til sin rett.
Det er som med mye annet: en må lære seg å bruke det på den rette måten.
RSS fikk en liten ny renessanse hos meg da jeg begynte å bruke det i nettleseren min nylig. Fortsatt la jeg lenker mot diverse nettaviser, men nå brukte jeg RSS kanalene mer fordi jeg hadde flyttet dem fra en arbeidsplass (fronter) til nettleseren som jeg oftere bruker til fritidssysler som å lese aviser, surfe på nett og lignende. Selvfølgelig kan jeg også legge ut RSS’er mot sider som er aktuelle i jobbsammenheng, men med det arbeidet jeg holdt på med i fronter var det ikke små mange aktuelle.
Jeg har oppdaget at det er mange nettsider som ikke støtter RSS teknologien. Flere av de sidene jeg skulle ønske at hadde dette har det ikke, og jeg får ikke knyttet meg mot sider som etter mitt syn burde ha hatt dette. Kunne også ha tenkt meg at nettavisene var mer spesifikke i RSS’ene sine. At de ikke bare gikk mot hovedsiden, eller sportssiden men at de var så spesifikk at de for eksempel bare gikk inn på musikkanmeldelser, fotballsidene eller lignende. Det kommer vel med tiden.
Legger også merke til at det er bedre å ha RSS opp mot sider som ikke oppdateres så ofte. Nettavisene oppdateres så ofte at en vil uansett finne endringer om en går inn på dem, men en blogg eller bookmarkingside oppdateres ikke så ofte, og da kommer RSS teknologien mer til sin rett.
Det er som med mye annet: en må lære seg å bruke det på den rette måten.
søndag 2. november 2008
Om RSS
La oss si at jeg ønsker å holde meg oppdatert på sportsnyhetene i VG og Dagbladet, på siste informasjon som er lagt ut på www.viking-fk.no, på bloggene til 7 forskjellige kollegaer av meg og siste oppdatering på hjemmesiden til 5 større organisasjoner jeg er opptatt av. Det kan ta mye tid å måtte klikke seg inn på alle disse sidene for å se om det har kommet noen nyheter som kan interessere meg hver dag. Da er det kjekt med RSS.
RSS (Really Simple Syndication) er en ny teknikk som gjør det enklere for oss å følge med når det skjer endringer i nettsider (aviser, blogger eller lignende) som vi ønsker å følge med på. Istedenfor at jeg må klikke meg rundt til disse sidene, kommer det opp i min nettleser når det har skjedd endringer på dem, og ved et enkelt klikk kan jeg gå til den siden det er endringer på. Dette forutsetter at nettsiden det er snakk om har opprettet en RSS kanal som jeg kan knytte meg til. Det ser jeg at den har dersom den har et av følgende symbol
eller 
eller 
, og/eller ved at tilsvarende symbol blir aktivert i min nettleser.
Dette åpner for en mye mer effektiv bruk av internett. Istedenfor å kaste bort tid på å klikke rundt på sider som ikke inneholder ny informasjon, kan man fokusere på sidene med ny informasjon. Ved å ”tagge” de forskjellige RSS-kanalene kan man lett organisere dem i nettleseren. Dermed kan man systematisere etter temaer som jobb, hobby, reise, blogger osv. og det blir mye enklere finne fram blant RSS-kanalene.
Anbefaler denne snutten fra YouTube dersom du ønsker en annen forklaring på hva RSS er for noe:
http://www.youtube.com/watch?v=0klgLsSxGsU
Mvh Geir
RSS (Really Simple Syndication) er en ny teknikk som gjør det enklere for oss å følge med når det skjer endringer i nettsider (aviser, blogger eller lignende) som vi ønsker å følge med på. Istedenfor at jeg må klikke meg rundt til disse sidene, kommer det opp i min nettleser når det har skjedd endringer på dem, og ved et enkelt klikk kan jeg gå til den siden det er endringer på. Dette forutsetter at nettsiden det er snakk om har opprettet en RSS kanal som jeg kan knytte meg til. Det ser jeg at den har dersom den har et av følgende symbol
eller 
eller 
, og/eller ved at tilsvarende symbol blir aktivert i min nettleser.Dette åpner for en mye mer effektiv bruk av internett. Istedenfor å kaste bort tid på å klikke rundt på sider som ikke inneholder ny informasjon, kan man fokusere på sidene med ny informasjon. Ved å ”tagge” de forskjellige RSS-kanalene kan man lett organisere dem i nettleseren. Dermed kan man systematisere etter temaer som jobb, hobby, reise, blogger osv. og det blir mye enklere finne fram blant RSS-kanalene.
Anbefaler denne snutten fra YouTube dersom du ønsker en annen forklaring på hva RSS er for noe:
http://www.youtube.com/watch?v=0klgLsSxGsU
Mvh Geir
tirsdag 14. oktober 2008
Oppsummering modul 2
Som avsluttende blogg på modul 2 i kurset jeg tar ved høyskolen i Sør-Trøndelag er jeg bedt om å svare på noen spørsmål.
Var det nyttig å lage en egen test?
Testen ble laget i it’s learning og er bare synlig for de som er med på kurset jeg går. Det var nyttig å lage en egen test av flere grunner. Som tidligere nevnt har jeg ikke brukt test verktøyet for mye i egen undervisning, og dette var inspirerende for videre utforsking i Fronter med egne elever (og kanskje kolleger).
Det er også slik at når en jobber med noe, så lærer en mer. Slik er det også når en lager digitale tester.
Ved å lage denne testen i it’s learning (og ved at kurset tas i it’s learning) lærer jeg mer om denne læringsplattformen. Det er interessant å kjenne til andre plattformer enn Fronter. Det gir mulighet til å reflektere litt rundt de forskjellige testverktøyene og læringsplattformene generelt.
Fant du hjelp i lærestoffet?
Ja det gjorde jeg. Lærestoffet tok for seg digitale prøver generelt, hvordan lage gode tester og pedagogisk og kreativ bruk av digitale tester. Man tenker ofte at det er begrenset hva man kan teste ved digitale teste. Lærestoffet viste at man kan bruke digitale teste mye bredere enn mange tror, og en har mulighet til å teste mye mer enn bare ja – nei/enten – eller/rett – galt. Det hele avhenger i stor grad av hvordan man lager spørsmålene og hvordan man velger å gi tilbakemeldinger til prøvetakerne. Jeg har sett at digitale tester like gjerne kan brukes til underveisvurdering (vurdering for læring) som summativ vurdering. For meg er det veldig viktig, og det hadde jeg ikke tenkt godt nok gjennom tidligere.
Var det motiverende å lage noe som andre skulle se på?
Da vi lagde testen i it’s learning kunne de andre kursdeltakerne gå inn på testen vår og gjennomføre den. For meg var ikke det noen motivasjonsfaktor, men kun en realitet som jeg måtte forholde meg til. Om jeg ikke vil si det var motiverende, så synes jeg allikevel det var et positivt trekk fordi jeg fikk kommentarer på egen test, og jeg kunne selv kommentere andre tester og følge med på diskusjonene rundt testene.
Fikk du noen tilbakemeldinger på dine spørsmål?
I skrivende stund har jeg fått to – tre kommentarer. Her mener jeg det er en liten svakhet i undervisningsopplegget. For å bli ferdig med modul 2 måtte vi gjøre noen andres tester, og kommentere minst en av dem. Det vil si at jeg er avhengig av andres studieprogresjon for å bli ferdig med modulen som jeg egentlig kunne ha tenkt meg å bli ferdig med da jeg hadde avspasering tidligere i oktober. Tidsklemma…
Var det nyttig å lage en egen test?
Testen ble laget i it’s learning og er bare synlig for de som er med på kurset jeg går. Det var nyttig å lage en egen test av flere grunner. Som tidligere nevnt har jeg ikke brukt test verktøyet for mye i egen undervisning, og dette var inspirerende for videre utforsking i Fronter med egne elever (og kanskje kolleger).
Det er også slik at når en jobber med noe, så lærer en mer. Slik er det også når en lager digitale tester.
Ved å lage denne testen i it’s learning (og ved at kurset tas i it’s learning) lærer jeg mer om denne læringsplattformen. Det er interessant å kjenne til andre plattformer enn Fronter. Det gir mulighet til å reflektere litt rundt de forskjellige testverktøyene og læringsplattformene generelt.
Fant du hjelp i lærestoffet?
Ja det gjorde jeg. Lærestoffet tok for seg digitale prøver generelt, hvordan lage gode tester og pedagogisk og kreativ bruk av digitale tester. Man tenker ofte at det er begrenset hva man kan teste ved digitale teste. Lærestoffet viste at man kan bruke digitale teste mye bredere enn mange tror, og en har mulighet til å teste mye mer enn bare ja – nei/enten – eller/rett – galt. Det hele avhenger i stor grad av hvordan man lager spørsmålene og hvordan man velger å gi tilbakemeldinger til prøvetakerne. Jeg har sett at digitale tester like gjerne kan brukes til underveisvurdering (vurdering for læring) som summativ vurdering. For meg er det veldig viktig, og det hadde jeg ikke tenkt godt nok gjennom tidligere.
Var det motiverende å lage noe som andre skulle se på?
Da vi lagde testen i it’s learning kunne de andre kursdeltakerne gå inn på testen vår og gjennomføre den. For meg var ikke det noen motivasjonsfaktor, men kun en realitet som jeg måtte forholde meg til. Om jeg ikke vil si det var motiverende, så synes jeg allikevel det var et positivt trekk fordi jeg fikk kommentarer på egen test, og jeg kunne selv kommentere andre tester og følge med på diskusjonene rundt testene.
Fikk du noen tilbakemeldinger på dine spørsmål?
I skrivende stund har jeg fått to – tre kommentarer. Her mener jeg det er en liten svakhet i undervisningsopplegget. For å bli ferdig med modul 2 måtte vi gjøre noen andres tester, og kommentere minst en av dem. Det vil si at jeg er avhengig av andres studieprogresjon for å bli ferdig med modulen som jeg egentlig kunne ha tenkt meg å bli ferdig med da jeg hadde avspasering tidligere i oktober. Tidsklemma…
fredag 10. oktober 2008
Refleksjon rundt egen digital prøve laget i It's learning
Læringsplattformer som Fronter og It’s learning har egne prøveverktøy. Disse egner seg godt for å lage gode prøver. Som den del av det kurset jeg tar ved Høyskolen i Sør-Trøndelag skal jeg nå kommentere en test jeg har laget i It’s learning.
Jeg er veldig interessert i dykking, og har det som en av mine store hobbyer. Jeg fant ut at jeg like godt kunne lage en test som omhandlet dykking. Noen av spørsmålene var direkte vanskelige for deltakerne, men noe av poenget med testen var å gi litt informasjon og skape litt interesse rundt temaet.
Jeg bestemte meg tidlig for å prøve forskjellige typer spørsmålsverktøy i it’s learning. Jeg brukte åtte forskjellige typer på elleve spørsmål.
Mange har hørt om dykkersertifikat som PADI og CMAS. Derfor valgte jeg å la det første spørsmålet omhandle disse dykkersertifikatene og hvordan PADI etter hvert har tatt en dominerende rolle i sertifikatmarkedet i Norge de siste 15-20 årene. Deltakerne kunne velge svar fra ei liste. Alternativene var PADI, CMAS og UVS. UVS (undervannssertifikat) diktet jeg bare opp om en distraktør.
Spørsmål to var et enkelt enten/eller spørsmål som gikk på oppdriftsforskjell i saltvann og ferskvann. Mange har nok lagt merke til at de ligger litt tyngre i ferskvann når de bader.
Spørsmål tre omhandler viktig dykkerteori, og kunnskap som mange synes det er interessant å ha. Spørsmålet var: Hvorfor er det viktig at små barn ikke har for stor snorkel? Her lagde jeg en flervalgsoppgave, hvor ett av tre svar var rett. Jeg lagde med vilje to distraktører som egentlig er ganske usannsynlige, slik at deltakeren etter litt tankevirksomhet hadde fått med seg poenget. Faktisk var det grunnlag for litt læring!
It’s learning tilbyr en type spørsmål som de kaller ”flere valgs oppgaver”. Denne typen brukte jeg på spørsmål 4 hvor jeg spurte om hva som var fordeler med å ha en dykkerkamerat. Det er bare fordeler med å ha en dykkerkamerat, så jeg ga fem alternativer som alle var rett. Det ville ikke verktøyet gi meg mulighet til, så jeg måtte bare dikte opp et usannsynlig svar, slik at et av dem var feil. Feilsvaret ble da ” Meddykker kan kjøre bilen, så slipper du bensinutgiftene”
Jeg har veldig sansen for den type oppgaver hvor deltakeren skal dra bokser og sette dem i riktig rekkefølge. Det gir gode muligheter for å teste forståelse, å teste om deltakeren har sett sammenhengen mellom ting/detaljer/emner i lærestoffet. Det kan brukes i mange sammenhenger og fag. Jeg brukte denne type spørsmålsverktøy på både oppgave 5 og 6. De spurte etter standard prosedyrer inne dykking. Prosedyrer som er praktiske og som medfører sikkerhet.
Mange som ikke holder på med dykking tror det er farlig. Litt for å spille på dette, og litt fordi mange synes det er fascinerende lagde jeg spørsmål syv. Her spør jeg om alvorlige dykkersykdommer/tilstander, ved at deltakeren skulle koble bokser med navnet på sykdommer/tilstander mot bokser med beskrivelse av sykdommer/tilstander (hva sykdommen egentlig er for noe). De som tok denne prøven hadde sannsynligvis ingen forutsetninger for å svare på dette spørsmålet, men de fikk noe å tenke på/å undres over, og kanskje tenke ”nei dette vil jeg aldri holde på med”.
Derfor måtte jeg lage et spørsmål åtte (som jeg opprinnelig ikke hadde tenkt å lage) som forklarte hvor enkelt det var å unngå disse sykdommene/tilstandene. Ved normal dykking, etter tider og dybder som er oppgitt i tabeller, med en kontrollert oppstigning vil man ikke få dykkersykdommer så lenge man puster normalt hele tiden (viktig å ikke holde pusten). Dette lagde jeg som et enkelt enten/eller spørsmål hvor det ene alternativet var helt rett og det andre fullstendig galt. Tror de aller fleste intuitivt valgte rett på den oppgaven.
På spørsmål ni ville jeg prøve verktøyet ”fyll ut blank”. Det var ikke noe poeng for meg å lage noe vanskelig spørsmål, så jeg ga karakteristika på fjesing, kveite, hummer, blekksprut og snegle og så skulle deltakerne fylle inn rett dyr i det blanke feltet. Veldig greit at det ikke bare er ja/nei, men at deltakerne selv kan fylle ut med et ord hvor jeg har lagt inn fasiten på forhånd. Det eneste jeg skulle ønske meg var at jeg når jeg fylte ut fasiten på forhånd, så burde jeg kunne legge inn flere alternativer (slik som ved kortsvar). Noen ville kanskje være mer spesifikke en andre (for eksempel skrive latinsk navn mens andre skriver norskt navn eller lignende).
På spørsmål ti ville jeg legge inne et bilde. Her trøblet jeg, og i skrivende stund har jeg ikke fått det til å fungere. Hvis folk ikke ser bildet, har de ikke mye sjanse til å svare rett. Jeg spør ”Hva er dette?” og så skal det være bilde av en mantarokke. Ja, ja – de som leser dette vil i hvert fall få rett … Jeg lagde oppgaven som en kortsvarsoppgave med rett for både mantarokke, manta og rokke.
Spørsmål elleve var et spørsmål av typen ”klikk på rett plassering i bildet”. Her fungerte det å hente et kart over Salten og legge inn en ”markør” (som deltakerne ikke så) på Saltstraumen. Når deltakerne så skulle klikke på Saltstraumen ville ”markøren” sanse om de klikket på rett plass.
Veldig interessant å prøve prøveverktøyene til it’s learning. Mye bra der. Valgte ikke å ta med fritekstalternativet i prøven, for jeg har ikke tid til å rette en haug med prøver manuelt. Ser det som en stor fordel ved digitale prøver at de har alternativet ”automatisk retting”.
Jeg er veldig interessert i dykking, og har det som en av mine store hobbyer. Jeg fant ut at jeg like godt kunne lage en test som omhandlet dykking. Noen av spørsmålene var direkte vanskelige for deltakerne, men noe av poenget med testen var å gi litt informasjon og skape litt interesse rundt temaet.
Jeg bestemte meg tidlig for å prøve forskjellige typer spørsmålsverktøy i it’s learning. Jeg brukte åtte forskjellige typer på elleve spørsmål.
Mange har hørt om dykkersertifikat som PADI og CMAS. Derfor valgte jeg å la det første spørsmålet omhandle disse dykkersertifikatene og hvordan PADI etter hvert har tatt en dominerende rolle i sertifikatmarkedet i Norge de siste 15-20 årene. Deltakerne kunne velge svar fra ei liste. Alternativene var PADI, CMAS og UVS. UVS (undervannssertifikat) diktet jeg bare opp om en distraktør.
Spørsmål to var et enkelt enten/eller spørsmål som gikk på oppdriftsforskjell i saltvann og ferskvann. Mange har nok lagt merke til at de ligger litt tyngre i ferskvann når de bader.
Spørsmål tre omhandler viktig dykkerteori, og kunnskap som mange synes det er interessant å ha. Spørsmålet var: Hvorfor er det viktig at små barn ikke har for stor snorkel? Her lagde jeg en flervalgsoppgave, hvor ett av tre svar var rett. Jeg lagde med vilje to distraktører som egentlig er ganske usannsynlige, slik at deltakeren etter litt tankevirksomhet hadde fått med seg poenget. Faktisk var det grunnlag for litt læring!
It’s learning tilbyr en type spørsmål som de kaller ”flere valgs oppgaver”. Denne typen brukte jeg på spørsmål 4 hvor jeg spurte om hva som var fordeler med å ha en dykkerkamerat. Det er bare fordeler med å ha en dykkerkamerat, så jeg ga fem alternativer som alle var rett. Det ville ikke verktøyet gi meg mulighet til, så jeg måtte bare dikte opp et usannsynlig svar, slik at et av dem var feil. Feilsvaret ble da ” Meddykker kan kjøre bilen, så slipper du bensinutgiftene”
Jeg har veldig sansen for den type oppgaver hvor deltakeren skal dra bokser og sette dem i riktig rekkefølge. Det gir gode muligheter for å teste forståelse, å teste om deltakeren har sett sammenhengen mellom ting/detaljer/emner i lærestoffet. Det kan brukes i mange sammenhenger og fag. Jeg brukte denne type spørsmålsverktøy på både oppgave 5 og 6. De spurte etter standard prosedyrer inne dykking. Prosedyrer som er praktiske og som medfører sikkerhet.
Mange som ikke holder på med dykking tror det er farlig. Litt for å spille på dette, og litt fordi mange synes det er fascinerende lagde jeg spørsmål syv. Her spør jeg om alvorlige dykkersykdommer/tilstander, ved at deltakeren skulle koble bokser med navnet på sykdommer/tilstander mot bokser med beskrivelse av sykdommer/tilstander (hva sykdommen egentlig er for noe). De som tok denne prøven hadde sannsynligvis ingen forutsetninger for å svare på dette spørsmålet, men de fikk noe å tenke på/å undres over, og kanskje tenke ”nei dette vil jeg aldri holde på med”.
Derfor måtte jeg lage et spørsmål åtte (som jeg opprinnelig ikke hadde tenkt å lage) som forklarte hvor enkelt det var å unngå disse sykdommene/tilstandene. Ved normal dykking, etter tider og dybder som er oppgitt i tabeller, med en kontrollert oppstigning vil man ikke få dykkersykdommer så lenge man puster normalt hele tiden (viktig å ikke holde pusten). Dette lagde jeg som et enkelt enten/eller spørsmål hvor det ene alternativet var helt rett og det andre fullstendig galt. Tror de aller fleste intuitivt valgte rett på den oppgaven.
På spørsmål ni ville jeg prøve verktøyet ”fyll ut blank”. Det var ikke noe poeng for meg å lage noe vanskelig spørsmål, så jeg ga karakteristika på fjesing, kveite, hummer, blekksprut og snegle og så skulle deltakerne fylle inn rett dyr i det blanke feltet. Veldig greit at det ikke bare er ja/nei, men at deltakerne selv kan fylle ut med et ord hvor jeg har lagt inn fasiten på forhånd. Det eneste jeg skulle ønske meg var at jeg når jeg fylte ut fasiten på forhånd, så burde jeg kunne legge inn flere alternativer (slik som ved kortsvar). Noen ville kanskje være mer spesifikke en andre (for eksempel skrive latinsk navn mens andre skriver norskt navn eller lignende).
På spørsmål ti ville jeg legge inne et bilde. Her trøblet jeg, og i skrivende stund har jeg ikke fått det til å fungere. Hvis folk ikke ser bildet, har de ikke mye sjanse til å svare rett. Jeg spør ”Hva er dette?” og så skal det være bilde av en mantarokke. Ja, ja – de som leser dette vil i hvert fall få rett … Jeg lagde oppgaven som en kortsvarsoppgave med rett for både mantarokke, manta og rokke.
Spørsmål elleve var et spørsmål av typen ”klikk på rett plassering i bildet”. Her fungerte det å hente et kart over Salten og legge inn en ”markør” (som deltakerne ikke så) på Saltstraumen. Når deltakerne så skulle klikke på Saltstraumen ville ”markøren” sanse om de klikket på rett plass.
Veldig interessant å prøve prøveverktøyene til it’s learning. Mye bra der. Valgte ikke å ta med fritekstalternativet i prøven, for jeg har ikke tid til å rette en haug med prøver manuelt. Ser det som en stor fordel ved digitale prøver at de har alternativet ”automatisk retting”.
mandag 6. oktober 2008
Digitale tester - nåsituasjon, mulige gevinster og realisering
Læringsplattformer som Fronter og It's learning tilbyr gode redskap for digitale tester. Jeg er i min undervisning alt for lite flink til å bruke disse redskapene, som kan egne seg godt i forbindelse med både formativ og summativ vurdering. Min "nåsituasjon" er derfor at jeg ikke driver med digitale tester i mitt vurderingsarbeid. Jeg får inn noen og femti prøver som pent og pyntlig må rette for hånd. Dette er en smule tidkrevende for å si det mildt. Noen ganger får elevene rettede prøver tilbake ganske raskt, andre ganger kan det ta lenger tid (av forskjellige grunner).
Mulig gevinst i dette scenariet er altså spart tid for læreren, og at elevene vil kunne få svar på prøvene (ferdigrettede prøver) umiddelbart.
Den type digitale prøver jeg kan tenke meg å lage i denne sammenheng (tenker på gloseprøver, enkle matematikkprøver, øveord i norsk osv) er gjerne prøver av typen enten/eller, ja/nei eller av typen kortsvarsprøve.
Mot slutten av skoleuka har vi ofte en form for vurdering av måloppnåelse for elevene. Det er gjerne noen spørsmål formulert rundt ukas mål. Spørsmålene kan besvares enkelt med ja og nei, med få korte ord eller med noen linjer hvor elevene viser en større forståelse for lærestoffet. Også dette er prøver som leveres skriftlig av elevene, og som læreren ofte må sitte med fredag ettermiddag og eller lørdag/søndag.
Mulig gevinst på dette scenariet kan altså være at lærerne sparer tid i vurderingsprosessen, og at elevene synes det er inspirerende med nye prøvemetoder. De er ofte mer glad i det digitale.
Her ser jeg for meg at man kan lage digitale prøver av typene flervalgsoppgave, flersvarsoppgave, fritekstoppgaver, kortsvarsoppgaver, osv. Siden en ukeprøve gjerne kan inneholde kortere, enkle oppgaver og/eller oppgaver hvor eleven skal skrive en liten tekst, kan flere oppgavetyper bli aktuelle i den samme testen.
En lærer hører fra tid til annen fra elevene at "dette er kjedelig". (Ofte betyr dette utsagnet egentlig "dette er vanskelig" eller "dette forstår jeg ikke".) Da begynner en gjerne å tenke litt over egen undervisningspraksis. I dag bruker jeg ikke digitale tester som undervisningsmetode, men det kunne absolutt ha vært interessant å prøve å lage digitale tester som kan fungere som formativ vurdering - vurdering for læring.
Gevinst: tror at mange elever vil like denne måten å arbeide på. Uansett vil det være interessant å lære seg en ny undervisningsmetode.
For å få til dette kunne man kanskje lage til en prøve hvor eleven fikk umiddlebare tilbakemeldinger på hver besvarelse. Tilbakemeldingene kunne være av typen "Godt svart. Skjelettet brukes ikke bare for å holde kroppen oppe, men også .....", eller av typen "Dette ser det ut som at du bør lære deg litt mer om. Les side syv og åtte i grunnboka". På en slik type prøve ville jeg gitt ubegrenset antall forsøk, og kanskje ha krevd at elevene hadde minst 80% rett på prøven for å få den godkjent. Jeg ville også ha lagt inn en tidsmargin mellom hvert forsøk elevene gjorde, slik at de ikke bare prøvde om og om igjen i full fart til de fikk mange nok rette svar.
Mulig gevinst i dette scenariet er altså spart tid for læreren, og at elevene vil kunne få svar på prøvene (ferdigrettede prøver) umiddelbart.
Den type digitale prøver jeg kan tenke meg å lage i denne sammenheng (tenker på gloseprøver, enkle matematikkprøver, øveord i norsk osv) er gjerne prøver av typen enten/eller, ja/nei eller av typen kortsvarsprøve.
Mot slutten av skoleuka har vi ofte en form for vurdering av måloppnåelse for elevene. Det er gjerne noen spørsmål formulert rundt ukas mål. Spørsmålene kan besvares enkelt med ja og nei, med få korte ord eller med noen linjer hvor elevene viser en større forståelse for lærestoffet. Også dette er prøver som leveres skriftlig av elevene, og som læreren ofte må sitte med fredag ettermiddag og eller lørdag/søndag.
Mulig gevinst på dette scenariet kan altså være at lærerne sparer tid i vurderingsprosessen, og at elevene synes det er inspirerende med nye prøvemetoder. De er ofte mer glad i det digitale.
Her ser jeg for meg at man kan lage digitale prøver av typene flervalgsoppgave, flersvarsoppgave, fritekstoppgaver, kortsvarsoppgaver, osv. Siden en ukeprøve gjerne kan inneholde kortere, enkle oppgaver og/eller oppgaver hvor eleven skal skrive en liten tekst, kan flere oppgavetyper bli aktuelle i den samme testen.
En lærer hører fra tid til annen fra elevene at "dette er kjedelig". (Ofte betyr dette utsagnet egentlig "dette er vanskelig" eller "dette forstår jeg ikke".) Da begynner en gjerne å tenke litt over egen undervisningspraksis. I dag bruker jeg ikke digitale tester som undervisningsmetode, men det kunne absolutt ha vært interessant å prøve å lage digitale tester som kan fungere som formativ vurdering - vurdering for læring.
Gevinst: tror at mange elever vil like denne måten å arbeide på. Uansett vil det være interessant å lære seg en ny undervisningsmetode.
For å få til dette kunne man kanskje lage til en prøve hvor eleven fikk umiddlebare tilbakemeldinger på hver besvarelse. Tilbakemeldingene kunne være av typen "Godt svart. Skjelettet brukes ikke bare for å holde kroppen oppe, men også .....", eller av typen "Dette ser det ut som at du bør lære deg litt mer om. Les side syv og åtte i grunnboka". På en slik type prøve ville jeg gitt ubegrenset antall forsøk, og kanskje ha krevd at elevene hadde minst 80% rett på prøven for å få den godkjent. Jeg ville også ha lagt inn en tidsmargin mellom hvert forsøk elevene gjorde, slik at de ikke bare prøvde om og om igjen i full fart til de fikk mange nok rette svar.
lørdag 27. september 2008
Et undervisningsopplegg
Jeg lager et tenkt opplegg for fag som naturfag, samfunnsfag, RLE i 7. trinn. Temaet kan for eksempel være pubertet, kjønnsidentitet, seksualundervisning. Dette gir godt grunnlag for diskusjoner rundt etikk, moral, holdninger, faktakunnskaper osv. Tenker meg også at til nå har lærere/elever brukt Fronter til å legge ut oppgaver og laste opp besvarelser, noe som i stor grad stemmer ved skolen jeg arbeider. Dette kan selvfølgelig fungere godt, spesielt når lærerne er flinke å gir gode vurderinger og kommentarer på elevenes arbeid ved hjelp av kommentarverktøyene i Fronter. Men – samtidig har Fronter andre verktøy som egner seg veldig godt til pedagogisk bruk, og dem vil jeg benytte i dette opplegget.
Jeg ser for meg at det er laget en førsteside i rommet elevene benytter som forteller litt om det aktuelle temaet og hva som skal gjøres og læreplanmål for temaet. Førstesiden har en lenke til en mappe hvor elevene etter hvert vil finne filer med følgende informasjon: mål for arbeidet, kjennetegn på måloppnåelse for arbeidet, lenker mot aktuelle sider på internett og diskusjonsforum.
I diskusjonsforumet kan læreren utfordre elevene til å være med å bryte ned læreplanmålene til aktuelle delmål for det temaet man skal arbeide med, og videre diskutere med elevene hva som vil være kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier) for disse delmålene. Lærere og elever kan selvfølgelig også formulere oppgavetekst i fellesskap.
Jeg ser for meg at i denne aktuelle situasjonen kan et av kravene til oppgaven være at alle elvene skal delta i diskusjonsforumet (og at de ikke nødvendigvis trenger å levere inn en oppgave i en innleveringsmappe). Det er litt etter modell av det vi gjør på det kurset jeg nå holder på med. En ypperlig måte å få aktive studenter/elever på.
Ved vår skole har i praksis diskusjonsforumet ikke vært tatt i bruk. Det er synd med tanke på at det er et veldig sterkt verktøy i pedagogisk sammenheng. Her får elevene god mulighet til å øve leseferdigheter, bli flinkere til å uttrykke seg skriftlig, men også til å legge fram faktakunnskaper, tenke og reflektere over egne og andres uttalleser og få økte digitale ferdigheter.
Ved bruk av et diskusjonsforum på denne måten, er det en del ting en som lærer bør ha tenkt igjennom og være klar over. En ting er om en ønsker at hele elevgruppen skal være med i diskusjonsforumet, eller om en vil dele elevgruppen opp i mindre diskusjonsgrupper etter for eksempel basisgrupper, kjønn, sporvalg eller kanskje etter hvor flinke de er til å skrive på datamaskin (slik at ikke enkelte blir fullstendig overkjørt av andre). For å sikre at alle er aktive kan man kreve minst to innlegg i diskusjonen, eller at så og så mange ord skal være skrevet. Man kan kanskje også sette et tak for antall innlegg fra en elev (igjen for å unngå den overivrige som ikke lar andre slippe til). Det er også viktig at læreren følger med i diskusjonen for å holde den i gang, for å holde den på et seriøst nivå, for å se til at elevene behandler hverandre med høflighet og respekt osv.
Læreren kan komme med underveis og sluttvurderinger til elevene i diskusjonen, eller det kan opprettes individuelle mapper hvor eleven får tilbakemeldinger/framovermeldinger som bare den og læreren ser.
Hele den prosessen som jeg har skissert her, vil være en god dokumentasjon på målsetting, læring og evaluering som en kan trekke fram ved passende anledninger.
Med dette har jeg vist hvordan en kan lage et undervisningsopplegg ved hjelp av LMS, og påpekt klare fordeler ved denne undervisningsformen. Samtidig har vi sett hvordan man kan få fram mange flere sider av elevenes kompetanse på denne måten enn ved bare å laste opp en fil med en tekst man har laget (i verste fall kopiert fra internett).
Jeg ser for meg at det er laget en førsteside i rommet elevene benytter som forteller litt om det aktuelle temaet og hva som skal gjøres og læreplanmål for temaet. Førstesiden har en lenke til en mappe hvor elevene etter hvert vil finne filer med følgende informasjon: mål for arbeidet, kjennetegn på måloppnåelse for arbeidet, lenker mot aktuelle sider på internett og diskusjonsforum.
I diskusjonsforumet kan læreren utfordre elevene til å være med å bryte ned læreplanmålene til aktuelle delmål for det temaet man skal arbeide med, og videre diskutere med elevene hva som vil være kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier) for disse delmålene. Lærere og elever kan selvfølgelig også formulere oppgavetekst i fellesskap.
Jeg ser for meg at i denne aktuelle situasjonen kan et av kravene til oppgaven være at alle elvene skal delta i diskusjonsforumet (og at de ikke nødvendigvis trenger å levere inn en oppgave i en innleveringsmappe). Det er litt etter modell av det vi gjør på det kurset jeg nå holder på med. En ypperlig måte å få aktive studenter/elever på.
Ved vår skole har i praksis diskusjonsforumet ikke vært tatt i bruk. Det er synd med tanke på at det er et veldig sterkt verktøy i pedagogisk sammenheng. Her får elevene god mulighet til å øve leseferdigheter, bli flinkere til å uttrykke seg skriftlig, men også til å legge fram faktakunnskaper, tenke og reflektere over egne og andres uttalleser og få økte digitale ferdigheter.
Ved bruk av et diskusjonsforum på denne måten, er det en del ting en som lærer bør ha tenkt igjennom og være klar over. En ting er om en ønsker at hele elevgruppen skal være med i diskusjonsforumet, eller om en vil dele elevgruppen opp i mindre diskusjonsgrupper etter for eksempel basisgrupper, kjønn, sporvalg eller kanskje etter hvor flinke de er til å skrive på datamaskin (slik at ikke enkelte blir fullstendig overkjørt av andre). For å sikre at alle er aktive kan man kreve minst to innlegg i diskusjonen, eller at så og så mange ord skal være skrevet. Man kan kanskje også sette et tak for antall innlegg fra en elev (igjen for å unngå den overivrige som ikke lar andre slippe til). Det er også viktig at læreren følger med i diskusjonen for å holde den i gang, for å holde den på et seriøst nivå, for å se til at elevene behandler hverandre med høflighet og respekt osv.
Læreren kan komme med underveis og sluttvurderinger til elevene i diskusjonen, eller det kan opprettes individuelle mapper hvor eleven får tilbakemeldinger/framovermeldinger som bare den og læreren ser.
Hele den prosessen som jeg har skissert her, vil være en god dokumentasjon på målsetting, læring og evaluering som en kan trekke fram ved passende anledninger.
Med dette har jeg vist hvordan en kan lage et undervisningsopplegg ved hjelp av LMS, og påpekt klare fordeler ved denne undervisningsformen. Samtidig har vi sett hvordan man kan få fram mange flere sider av elevenes kompetanse på denne måten enn ved bare å laste opp en fil med en tekst man har laget (i verste fall kopiert fra internett).
En situasjonsbeskrivelse og noen tanker rundt den.
Jeg jobber på en skole hvor vi har hatt Fronter i to år. Det vil i praksis si at de aller fleste lærerne har lært seg å navigere i Fronter og kan finne (word)filer og lese dem. Mange kan laste opp og laste ned filer til/fra Fronter. Langt færre kan gjøre hensiktsmessige (pedagogiske) endringer i rom, og mange strever med å se den pedagogiske nytten i programmet. Noen har holdningen ”er dette også noe vi må bruke tid på?”. (Dette er kun konstatering av fakta, ikke kritikk)
Elevene på småtrinnet bruker ikke Fronter. Elevene på mellomtrinnet bruker fronter litt – delvis avhengig av hvilke lærere som er på trinnet.
Dette er ikke en unik situasjon for vår skole. Mange vil nikke gjenkjennende til det jeg har skrevet her, og mange som ønsker større bruk av LMS står fast akkurat her.
Det er flere årsaker til at man er i en slik situasjon. Jeg har nettopp vært på en Fronter Brukerkonferanse hvor jeg så flere glimrende eksempler på pedagogisk (og administrativ) bruk av Fronter. Det som gikk igjen i alle de gode eksemplene var at skolene ikke var i ”bør og kan bruke Fronter” kategorien. De var i ”skal bruke Fronter” kategorien.
Et annet kjennetegn var at disse skolene hadde entusiastiske medarbeidere som så etter løsninger og som jobbet mye (noen langt utover det de blir betalt for) med Fronter. Å bli en ”skal bruke Fronter” organisasjon krever gjerne: skolering av ikt- ansvarlige, skolering av personale, man må få muligheten til å lære/bli inspirert av gode eksempler, penger, tid…..
Det var en liten situasjonsbeskrivelse og tanker rundt den. Kanskje flere har noen synspunkter på dette?
PS: Når man skal legge inn en kommentar blir man bedt om å velge en identitet. De som ikke har det, velger anonym (eller kanskje Navn/nettadresse).
Elevene på småtrinnet bruker ikke Fronter. Elevene på mellomtrinnet bruker fronter litt – delvis avhengig av hvilke lærere som er på trinnet.
Dette er ikke en unik situasjon for vår skole. Mange vil nikke gjenkjennende til det jeg har skrevet her, og mange som ønsker større bruk av LMS står fast akkurat her.
Det er flere årsaker til at man er i en slik situasjon. Jeg har nettopp vært på en Fronter Brukerkonferanse hvor jeg så flere glimrende eksempler på pedagogisk (og administrativ) bruk av Fronter. Det som gikk igjen i alle de gode eksemplene var at skolene ikke var i ”bør og kan bruke Fronter” kategorien. De var i ”skal bruke Fronter” kategorien.
Et annet kjennetegn var at disse skolene hadde entusiastiske medarbeidere som så etter løsninger og som jobbet mye (noen langt utover det de blir betalt for) med Fronter. Å bli en ”skal bruke Fronter” organisasjon krever gjerne: skolering av ikt- ansvarlige, skolering av personale, man må få muligheten til å lære/bli inspirert av gode eksempler, penger, tid…..
Det var en liten situasjonsbeskrivelse og tanker rundt den. Kanskje flere har noen synspunkter på dette?
PS: Når man skal legge inn en kommentar blir man bedt om å velge en identitet. De som ikke har det, velger anonym (eller kanskje Navn/nettadresse).
mandag 22. september 2008
LMS
Hei
Jeg heter Geir Helland og jobber som lærer ved Alstad Barneskole i Bodø.
Nå har jeg begynt på et kurs ved høyskolen i Sør Trøndelag. Der skal jeg blant annet lære om LMS (Learning Management Systems) - på godt norsk "Læringsplattform". En av øvingsoppgavene ved kurset jeg tar er å opprette en blogg. Det er hverved gjort :)
Jeg heter Geir Helland og jobber som lærer ved Alstad Barneskole i Bodø.
Nå har jeg begynt på et kurs ved høyskolen i Sør Trøndelag. Der skal jeg blant annet lære om LMS (Learning Management Systems) - på godt norsk "Læringsplattform". En av øvingsoppgavene ved kurset jeg tar er å opprette en blogg. Det er hverved gjort :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
